Crandi

Tvangslovgivning Ute Av Kontroll Nfu Norge

Leo Migdal
-
tvangslovgivning ute av kontroll nfu norge

I 1999 fikk vi et lovverk for å regulere bruken av tvang å makt overfor mennesker med utviklingshemning. Lovverket synes å ha fått sin egen drift. Stadig nye menneskelige friheter kan underlegges den kommunale helse- og omsorgslovgivningen. Da vi i 1999 fikk kapittel 6A i sosialtjenesteloven, var siktemålet dels å unngå unødig bruk av tvang og makt, dels å få "nødvendig" bruk av tvang og makt innenfor regulerte rammer. Helse- og omsorgstjenestelovens bestemmelser om bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning prøves i liten grad overfor domstolene. Få mekanismer i lovverket sikrer at lovanvendelsen er i samsvar med grunnleggende rettsstatsprinsipper og våre internasjonale forpliktelser.

Lovens anvendelsesområde blir i stor grad til mens en går, uten at det skjeles for mye til rettstatens grunnleggende prinsipper eller menneskerettighetene. Praksis utvikles av kommunene, Helstilsynet og Fylkesmannen. Menneskerettighetsbetraktningene er fraværende, det samme er de solide rettslærde. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter synes ikke å bry seg om situasjonen til personer med utviklingshemning og Sivilombudsmannen har forsovet seg. NFU Har i den siste tiden fått flere henvendelser vedrørende vedtak om tvang og makt som innebærer at personen ikke får besøke og/eller ha besøk av familie, slekt og venner. I en sak er personen avskåret fra all kontakt med familien og sin samboer.

I en annen sak får personen lov å ha besøk av familien, men aldri uten at det er en ansatt til stede. I ett tilfelle har man restriksjoner på besøk i hjemmet. Grensen for de kommunale omsorgstjenestenes reguleringer synes ikkeeksisterende. Hvordan en kan hjemle samværsavtaler og innføring av besøksforbud i helse- og omsorgslovens kapittel 9, fremstår som et mysterium. Det tilligger politiet å innføre slike restriksjoner, ikke den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Denne saken ble først publisert på Forskning.no.

Bruk av tvang mot personer med utviklingshemming er strengt regulert. Loven sier at det bare kan brukes når andre tiltak ikke virker, og når det er nødvendig for å beskytte personen eller andre mot alvorlig skade. Nå har NTNU-forskere undersøkt hvordan loven blir fulgt i Norge, og om rettighetene til personer med utviklingshemming blir godt nok ivaretatt. Funnene viser at bruken av tvang har økt betydelig de siste 20 årene. Jeg foreslår et større og mer dynamisk handlingsrom før helse- og omsorgsarbeidet defineres som tvang. Dette er et debattinnlegg.

Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger. Diskusjonen om tvang og selvbestemmelse i helse- og omsorgssektoren krever en grundig avveining mellom individets frihet og behovet for forsvarlig helsehjelp. Tidligere leder av rådet for sykepleieetikk, Elisabeth Sveen Kjølsrud, har pekt på en økende «autonomivind» med fokus på mer individuell frihet. Selv om dette opprinnelig var en reaksjon på uheldig maktutøvelse, blir andre etiske prinsipper nå ofte tilsidesatt til fordel for autonomien. Pasient- og brukerorganisasjoner ønsker å fjerne maktubalansen, men en iboende ubalanse mellom en sårbar person og den som yter hjelp vil alltid bestå. Det er viktigere at helsearbeidere erkjenner og reflekterer over denne ubalansen for å forhindre utnyttelse eller nedverdigende holdninger, noe som igjen kan styrke fokuset på likeverd og respekt.

Fagbladet har fortalt historien til Sara Henriksen, som mistet sin mor i selvmord i 2021. Siden da har hun kjempet for endringer innenfor norsk psykiatri. I fjor høst la regjeringen fram et forslag til lovendring om tvangsbruk som er helt i tråd med Henriksens syn. • Sara mistet moren i selvmord. Slik vil hun gi andre hjelpen moren ikke fikk Lovendringene som ble fremmet i fjor høst, ble vedtatt i Stortinget denne uka.

Det skal være høy terskel for å bruke tvang mot folk med utviklingshemming. Likevel er det blitt mye vanligere de siste tiårene. «Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er ute av kontroll», heter en ny fagfellevurdert artikkel fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). – Personer med utviklingshemming har høyest sannsynlighet for å oppleve tvang som ledd i tjenester fra det offentlige, sier førstelektor Kim Berge, nestleder ved NAKU. Artikkelen bygger på data som er landsomfattende. Resultatene gir grunn til uro.

– Bruk av tvang mer enn tidoblet siden fra vi fikk et nytt regelverk i 1999 og frem til 2023, sier Berge. Høring | Dato: 28.06.2024 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet Regjeringen Solberg oppnevnte 3. september 2021 et lovutvalg for å utrede de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Lovutvalget er en oppfølging av tiltak 21 i handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024)». Lovutvalget skulle i henhold til mandatet særlig vurdere om barn og unge som er utsatt for slike handlinger har et godt nok rettsvern, eller om det er behov for endringer i lovgivningen.

Lovutvalget skulle også vurdere om fenomenene er tilstrekkelig regulert i norsk lov og om Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser på området. Lovutvalget la fram sin utredning den 24. juni 2024. Den er tilgjengelig på regjeringens nettside: NOU 2024: 13 - regjeringen.no Lovutvalget har blant annet lagt frem forslag innenfor følgende områder: Arbeids- og inkluderingsdepartementet inviterer høringsinstansene til å vurdere

Andelen vedtak om tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning, er i Hedmark 627% av tilsvarende andel i Finnmark. I følge tilsynsmelding for 2014 fra Helsetilsynet, var det i Hedmark 104 personer med vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9. I følge regjeringens Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2015, var det 896 personer med utviklingshemning over 16 år i Hedmark. Ser en bort i fra et vansligvis svært lavt antall barn som har tvangsvedtak, så har 11,16% av mennesker med utviklingshemning i Hedmark vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgslovens kapittel 9. I Finnmark var det i 2014 6 personer med tilsvarende vedtak om tvang og makt. Antallet personer med utviklingshemning over 16 år, er i Finnmark 324.

1,85% av voksne med utviklingshemning har altså vedtak om tvang og makt i Finnmark. For landet totalt sett, er det 7,14% som har vedtak om tvang og makt.

People Also Search

I 1999 Fikk Vi Et Lovverk For Å Regulere Bruken

I 1999 fikk vi et lovverk for å regulere bruken av tvang å makt overfor mennesker med utviklingshemning. Lovverket synes å ha fått sin egen drift. Stadig nye menneskelige friheter kan underlegges den kommunale helse- og omsorgslovgivningen. Da vi i 1999 fikk kapittel 6A i sosialtjenesteloven, var siktemålet dels å unngå unødig bruk av tvang og makt, dels å få "nødvendig" bruk av tvang og makt inne...

Lovens Anvendelsesområde Blir I Stor Grad Til Mens En Går,

Lovens anvendelsesområde blir i stor grad til mens en går, uten at det skjeles for mye til rettstatens grunnleggende prinsipper eller menneskerettighetene. Praksis utvikles av kommunene, Helstilsynet og Fylkesmannen. Menneskerettighetsbetraktningene er fraværende, det samme er de solide rettslærde. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter synes ikke å bry seg om situasjonen til personer med ut...

I En Annen Sak Får Personen Lov Å Ha Besøk

I en annen sak får personen lov å ha besøk av familien, men aldri uten at det er en ansatt til stede. I ett tilfelle har man restriksjoner på besøk i hjemmet. Grensen for de kommunale omsorgstjenestenes reguleringer synes ikkeeksisterende. Hvordan en kan hjemle samværsavtaler og innføring av besøksforbud i helse- og omsorgslovens kapittel 9, fremstår som et mysterium. Det tilligger politiet å innf...

Bruk Av Tvang Mot Personer Med Utviklingshemming Er Strengt Regulert.

Bruk av tvang mot personer med utviklingshemming er strengt regulert. Loven sier at det bare kan brukes når andre tiltak ikke virker, og når det er nødvendig for å beskytte personen eller andre mot alvorlig skade. Nå har NTNU-forskere undersøkt hvordan loven blir fulgt i Norge, og om rettighetene til personer med utviklingshemming blir godt nok ivaretatt. Funnene viser at bruken av tvang har økt b...

Innholdet Gir Uttrykk For Skribentens Holdning Og Meninger. Diskusjonen Om

Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger. Diskusjonen om tvang og selvbestemmelse i helse- og omsorgssektoren krever en grundig avveining mellom individets frihet og behovet for forsvarlig helsehjelp. Tidligere leder av rådet for sykepleieetikk, Elisabeth Sveen Kjølsrud, har pekt på en økende «autonomivind» med fokus på mer individuell frihet. Selv om dette opprinnelig var en rea...